onsdag 9. mai 2018

Et sprang i tiden (A wrinkle in time) av Madeleine L`Engle

Faren til Meg, Sandy, Danny og Charles Wallace forsvant sporløst for noen år siden. Han er fysiker, og også moren er forsker. Hva de forsket på da faren forsvant har moren aldri fortalt, men ei natt, i et forrykende uvær, dukker fru Hva fra spøkelseshuset opp på kjøkkenet deres. Da hun går igjen nevner hun Tesserakten og moren blir helt blek. Hun lover å fortelle Meg og Charles Wallace om det senere, men før hun får fortalt henne om Tesserakten er både Meg, Charles Wallace og en gutt fra skolen som heter Calvin, dypt involvert i en redningsaksjon som finner sted utenfor vår egen planet.

Fru Hva, fru Hvem og fru Hvorfor hjelper barna å tesserere for å kunne hjelpe faren. De kommer til planeten Camazotz hvor alle menneskene oppfører seg som roboter. Husene er like, barna leker i takt, mødrene kommer ut og henter dem samtidig, det er ganske skremmende. Og enda mer skremmende blir det på Den Sentrale Sentraletterretningen når de treffer Mannen med de Røde øynene.
Jeg synes denne boka var ganske merkelig, det er noe som er annerledes med språket, og i tillegg til både onde og vennlige vesener, som tante Vesen, er også Gud med. Forklaringen på den litt fremmede måten boka er skrevet på er nok at den er skrevet i 1962 og utgitt på norsk med tittelen: "Litt av en snarvei"  Den er nå gitt ut på nytt og kommer på kino i løpet av sommeren med bl.a Oprah Winfrey, Reese Witherspoon og Chris Pine.
Jeg vil låne denne

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar