Harpa av A. Audhild Solberg

Agnes skal til Elverdal i høstferien. Det kommer til å bli så kjedelig å henge med fetteren Sindre en hel ferie!
Men bygda byr på overraskelser, grusomme overraskelser og en fin.
Da Agnes våkner den første morgenen ser hun jaktlaget på tunet. En gjeng unge og eldre menn skal jakte elg. Det er ikke lenge før de kommer tilbake med en såret jeger. Han er angrepet og bitt av det dyr. De snakker om gaupe, men kan ei gaupe lage et sånt sår?
Mens de leter etter gaupa skjer det flere angrep og så begynner noen å snakke om Harpa. Bestefaren til Agnes og Sindre viser fram lange tenner, spisse i begge ender, som er funnet hver gang noen har blitt såret eller drept i skogen. Og da han beskriver Harpa vet Agnes at hun har sett henne.
Hva eller hvem hun er får de vite senere, mye senere, men da er det for seint - for noen.
Jeg vil låne denne

Ingvild og loftets hemmelighet av Rune Sørlie

Vi treffer Ingvild og Camilla når de er på hyttetur utenfor Stavern. Det blir et voldsomt uvær, men da Ingvild ser en katt må hun ut i stormen for å prøve å redde den. Det viser seg å bli vanskelig, katten er umulig å få kontakt med og så har den så underlige, røde øyne i tillegg til at den stinker.
Kvelden ender med at Ingvild blir borte og Camilla blir livredd og ringer både foreldre og politiet. Ingvild blir reddet av en merkelig mann den kvelden, katten fikk hun aldri fanget, men katten dukker opp igjen.
På skolen er tema for tiden Fredriksvern Verft. Det er ganske spennende og enda mer spennende blir det da oldemoren til Camilla forteller at noen i deres familie var tilknyttet verftet. Han hetTheodor og lå på Garnisonssykehuset i 1843. Sykehuset var plassert i det som for noen år siden var biblioteket i Stavern.
Nå har jentene blir veldig interessert og får hjelp av både læreren, folk på museet og en gammel mann til å nøste opp i historien. Det dukker opp opplysninger om en skatt i noen gamle papirer som trigger dem enda mer. Og når de sniker seg inn i det gamle Garnisonssykehuset dukker katten opp igjen. Øynene lyser fortsatt rødt og den stinker like ille som da Ingvild traff den ute ved havet.
Dette er en ganske creepy historie hvor mye av innholdet stemmer med noe som faktisk hendte. Det fantes en katt der på den tiden, men den kan vel umulig ha overlevd siden 1800-tallet?
Det kunne gjort seg med litt mer spenstig språk, men boka er helt ok og det er moro å lese en lokal historie.
Jeg vil låne denne