Fargene som forsvant av Constance Ørbeck-Nilssen og Akin Duzakin

Det er kaldt og fuktig, fremmed, men jeg lytter til mors stemme til jeg sovner. Hun forteller om den store fuglen som brer vingene sine over oss og passer på oss. Da jeg våkner sover Mor. Den store fuglen er der. Jeg forteller om den vonde drømmen, at huset vårt ble ødelagt, at alle broene tilbake til det som var, er borte.
Fuglen ber meg huske. Huske fargene. Musikken. Luktene. Og at Mor og jeg må se på regnbuen og sammen finne en vei. Jeg vet vi kan klare det!
Føler ofte at bøkene til denne duoen kan bli litt for mørke, for dystre. Denne er også mørk, men de fargene som finnes, både i ord og bilder, gir håp. Og så elsker jeg at katten er med!

Boka er plukket ut av NORLA (Norwegian Literature Abroad) og er solgt en av tolv norske barnebøker det satses på i utlandet. Boken er allerede solgt til Korea og USA.
Jeg vil låne denne