Alice er veldig sjenert. Hun snakker lavt og vil helst gjemme seg bort. Hun har en god venn, nabogutten Ivar. Men Iver spiller fotball, og da har ikke Alice noen å leke med. Og når Iver endelig kommer vil hun ikke leke med ham. Når du venter på noen altfor lenge blir du som "ei kiste som er spikret igjen" og veldig fornærmet. Det er dumt, og neste dag er Iver taus.Men så erter han henne med skuespillet. Det nærmer seg. Alice skal bare spille bakbeina på en hest, men etterpå skal alle servere kaker og kaffe til foreldrene. Det er nesten verst, for da ser alle henne. Og hun ser dem.
Det hun helt nekter å tenke på er at hun er reserve for Helene. Helene er prinsessen i forestillingen. Heldigvis er Helene aldri syk. Og hun er pen, veldig pen. Det er ikke Alice. Og hun vet det. Men hun har utrolig bra fantasi, særlig når hun tenker på hvor galt det kan gå med det meste.
Denne boka fikk Brageprisen for beste barnebok i 2015.
Jeg vil låne denne
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar