Neste gang det skjer blir det verre, Blåmann kysser han og til slutt blir det så ille at Filiokus rømmer opp på taklampa og ser ned på gutten som ligger der og har det vondt.
En sort sekk har dukket opp fra første gang hos Blåmann og nå dekker den sorte sekken for alle andre ting, alle farger og alt lys blir dekket av sekken. Men Blåmann har sagt at han aldri må fortelle hemmeligheten for da vil Mamma reise fra han.
Til slutt forstår Mamma at Filiokus har en vond hemmelighet og sier at vonde hemmeligheter kan man alltid dele med Mamma eller en annen voksen en stoler på. Og da gjør Filiokus det, han forteller alt til Mamma! Og sekken blir mindre og mindre og så blir den helt borte.
Dette er en alvorlig og veldig viktig fortelling om overgrep mot barn. Bak i boka er det tekst med liten skrift som kan hjelpe voksne å finne ut av vonde hemmeligheter.
Jeg vil låne denne